tirsdag 4. mai 2010

Statuen

098

Jeg sitter her som en statue,

støpt fast i det som en gang var.

Jeg drømmer om noe bedre,

men vet ikke om det kan bli.

Noen minutter hver dag bruser jeg over.

Kjenner jeg lever, kjenner jeg er.

Så kommer maktesløsheten over meg igjen.

Det er som om jeg visner,

som om jeg støpes til atter å bli en statue  med drømmer.

1 kommentar: