Veien hjem er av og til både kronglete og lang.
Den går opp og ned.
Man må kjempe seg opp bakken for så å skli ned på andre siden,
kanskje klarte du ikke bakken,og skle tilbake til begynnelsen
kanskje tok du ti skritt frem og ni tilbake
men du fortsatte
Du kjempet deg opp bakken,
gikk de ni skrittene for så å ta det tiende
du krabbet opp den siste biten opp bakken bare for å stå der.
Stå der å kjenne den gode følelsen det var å komme på toppen
kanskej så du lyse,
kanskje kjente du mote komme tilbake,
kanskje skjønnte du hvorfor veien hjem måtte være så lang å gå.
Nydelig dikt som forteller om fighterinstingtet i dæ, du e flott og sterk,
SvarSlettklæm fra mæ:)
Men dæ va ment litt te de å ;)
SvarSlett